For å forbedre hardheten til fjærer ligger nøkkelen i varmebehandlingsprosessen. Først er det bråkjølingsstadiet, hvor passende bråkjølingstemperatur er avgjørende. Generelt, for karbonstålfjærer, er bråkjølingstemperaturen rundt 800-850 grader. For eksempel kan 65Mn stål, innenfor dette temperaturområdet, austenitisere fullstendig og jevnt, noe som resulterer i god martensittisk struktur etter bråkjøling, og dermed forbedre hardheten. Oppvarmingshastigheten har også innvirkning; passende økning av oppvarmingshastigheten kan foredle austenittkornet, noe som fører til finere martensittisk struktur i påfølgende transformasjoner, som kan balansere hardhet og seighet.
Valget av kjølemedium er også viktig. Vannslukking avkjøles raskt, og oppnår høyere hardhet, men kan generere betydelig indre belastning, forårsake fjærdeformasjon eller til og med sprekker. Oljeslukking er relativt mildere, med mindre indre stress, men økningen i hardhet er kanskje ikke like uttalt som vannslukking. Derfor avhenger utvalget av det spesifikke materialet og kravene til våren.
Tempering er også et avgjørende skritt for å forbedre hardheten, men den justerer hardheten samtidig som den opprettholder en viss seighet. Temperering med lav-temperatur (150-250 grader) kan eliminere noe indre stress samtidig som den opprettholder høy hardhet, vanligvis brukt for fjærer som krever høy hardhet og slitestyrke. Middels temperaturtempering (350-500 grader) kan redusere hardheten til en viss grad, øke elastisk grense og seighet, egnet for de fleste konvensjonelle fjærer. Hvilket materiale er fjæren din laget av? Vi kan diskutere det mer spesifikt.
